VARSITY [1]

VARSITY er den første studien som direkte sammenlignet to biologiske legemidler ved ulcerøs kolitt. Studien viste at behandling med Entyvio (vedolizumab) ga signifikant høyere andel klinisk remisjon og slimhinnetilheling sammenlignet med adalimumab ved uke 52.  

Bakgrunn 

På tross av et økende antall nye behandlingsmuligheter innenfor ulcerøs kolitt (UC), var det før VARSITY-studien ikke utført noen direkte sammenligninger mellom biologiske legemidler i denne pasientgruppen  

Metode   

VARSITY er en dobbeltblindet, dobbelt dummy, multisenter aktiv-kontrollert studie for pasienter med moderat til alvorlig UC med manglende eller tapt respons på tidligere behandling. Maksimum 25 % av pasientene kunne ha vært tidligere eksponert for en TNFα-hemmer (bortsett fra adalimumab). Randomiseringen var 1:1 mellom aktiv intravenøs Entyvio (vedolizumab) 300 mg/subkutant placebo eller intravenøs placebo/aktiv adalimumab subkutant (160/80/40 mg). Doseringen av aktiv medisin fulgte standard godkjent doseregime for induksjon og vedlikehold. Dosejustering var ikke tillatt i noen av gruppene. 
 

Resultater

Resultatene ved uke 52.

Primært endepunkt:
 

• Kliniske remisjon (definert som total Mayo-score ≤ 2 og ingen subscore > 1): Andel pasienter som oppnådde klinisk remisjon var signifikant høyere i Entyvio-gruppen (31,3 %) sammenlignet med adalimumab (22,5 %) [95 % KI (konfidensintervall), 2,5–15,0; p = 0,006]
   

Sekundære endepunkt:
 

• Endoskopisk forbedring (slimhinnetilheling) (definert som Mayo-endoskopisk subscore ≤ 1): Andel pasienter som oppnådde endoskopisk forbedring var signifikant høyere i Entyvio-gruppen (39,7 %) sammenlignet med adalimumab-gruppen (27,7 %) [95 % KI, 5,3–18,5; p<0,001].
   

• Kortikosteroidfri remisjon: Kun 1/3 av pasientene fikk orale kortikosteroider ved baseline i de to gruppene; 139/385 (36,1 %) i Entyvio-gruppen og 140/386 (36,3 %) i adalimumab-gruppen.
• I Entyvio-gruppen ble forbruket av orale kortikosteroider i gjennomsnitt redusert fra en median på 19 mg/dag ved baseline til 7,4 mg/dag etter 52 uker (-11,6 mg), mens det i adalimumab-gruppen var en gjennomsnittlig endring fra median på 17,2 mg/dag ved baseline til 8,6 mg/dag etter 52 uker (-8,6 mg) .

Eksplorativt endepunkt:
 

• Histologisk remisjon var et av flere forhåndsdefinerte eksplorative endepunkter. Histologisk remisjon definert som Geboes-score <2,0 (på en skala fra 0 til 5,4, hvor høyere score indikerer mer alvorlig sykdomsaktivitet) og Robarts Histopathology Index-score (RHI) <3 (på en skala fra 0 til 33, hvor høyere score indikerer mer alvorlig sykdomsaktivitet). Ved uke 52 hadde 10,4 % av pasientene i Entyvio-gruppen oppnådd histologisk remisjon versus 3,1 % av pasientene i adalimumab-gruppen (forskjell 3,7 prosentpoeng; 95 % KI, 3,8 til 10,8). Resultatene var tilsvarende ved bruk av RHI.
• Minimal histologisk sykdomsaktivitet som indikert med Geboes-score < 3,2 i uke 52 ble observert hos 33,4 % av Entyvio-gruppen og hos 13,7 % av adalimumab-gruppen (forskjell 19,6 prosentpoeng; 95 % KI, 13,8 til 25,5). Se grafen under for illustrasjon.
• Minimal histologisk sykdomsaktivitet indikert ved Robarts Histopathology Index-score < 5 i uke 52, ble observert hos 42,3 % av Entyvio-gruppen og hos 25,6 % av adalimumab-gruppen (en forskjell på 16,6 prosentpoeng; 95 % KI, 10,0 til 23,1). 
   

Sikkerhet

Denne studien var ikke designet for å se på sikkerhet, men sikkerhetsdata ble samlet inn. 

Bivirkninger forekom hos 62,7 % av pasienten i Entyvio-gruppen og i 69,2 % i adalimumab-gruppen. 

De hyppigst rapporterte bivirkningene var sykdomsoppbluss, nasofaryngitt, hodepine, anemi, magesmerter og øvre luftveisinfeksjoner. 

Alvorlige bivirkninger forekom hos 11,0 % av pasientene i Entyvio-gruppen og 13,7 % i adalimumab-gruppen. 

Eksponeringsjustert forekomst av infeksjoner og alvorlige infeksjoner viste at begge deler forekom sjeldnere med Entyvio enn med adalimumab (infeksjoner: 23,4 vs. 34,6 hendelser per 100 pasientår; alvorlige infeksjoner: 1,6 vs. 2,2 hendelser per 100 pasientår). 

Ingen pasienter fikk diagnosen progressiv multifokal leukoencefalopati. 

Én pasient i Entyvio-gruppen døde under studien, men dette ble ikke ansett å være relatert til Entyvio-behandlingen.