Hva er dengue?

Dengue er den myggbårne virussykdommen i verden med raskest spredning. Infeksjon forårsakes av
fire serotyper av dengueviruset (DENV-1 til DENV-4) som overføres av myggarten Aedes –
hovedsakelig Aedes aegypti og Aedes albopictus. Disse myggene trives i urbane miljøer og er aktive på dag- og kveldistid. På verdensbasis forekommer det anslagsvis 390 millioner dengueinfeksjoner årlig, og antallet tilfeller fortsetter å stige. [1]

Overføring og global byrde

tropiske og subtropiske områder, med store utbrudd rapportert i Asia, Latin-Amerika og Afrika. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) forekommer det mer enn 390 millioner infeksjoner hvert år, og over 100 land er berørt. [1]
De senere årene har risikoområdene utvidet seg på grunn av reiseaktivitet og urbanisering. Også i deler av Sør-Europa er det blitt rapportert sporadiske tilfeller av lokal smitteoverføring.

Fra 2010-2017 var de hyppigst rapportere regionerne
for riserelaterte dengueinfeksjoner følgende.

Klinisk oversikt

De fleste dengueinfeksjoner er milde eller asymptomatiske, men noen utvikler seg til alvorlig denguefeber, som kan føre til blødning, plasmalekkasje eller svekkelse av organer. Alvorlige tilfeller kan føre til sykehusinnleggelse, spesielt blant personer med kroniske tilstander eller tidligere dengueinfeksjon. [1], [2] Ettersom det ikke finnes noen spesifikk antiviral behandling, er det avgjørende at tilstanden identifiseres på et tidlig stadium, samt at det igangsettes nødvendig medisinsk behandling for å forebygge komplikasjoner. [1]

Langsiktige virkninger og symptomer etter dengue

Enkelte pasienter som blir friske etter sykdommen, kan oppleve langvarige postinfeksiøse symptomer, som tretthet og redusert konsentrasjon som kan vare fra noen uker til flere måneder. [3] Nylige analyser anslår at forekomsten av postinfeksiøs tretthet blant denguepasienter er rundt 20 %. [3] Sannsynligheten for tretthet i etterkant av denguefeber ser ut til å øke med sykdommens alvorlighetsgrad, og den er høyere blant kvinner og personer som allerede har komorbiditeter. [3]

Flere studier har dessuten fastslått økt risiko for nevrologiske og psykiatriske lidelser etter dengueinfeksjon – blant annet Parkinsons sykdom, demens og humørsvingninger eller angstlidelser, spesielt blant eldre voksne. [4] Men yngre pasienter er heller ikke fritatt fra langvarige virkninger. I en vietnamesisk studie oppga 47 % av barna som ble diagnostisert med denguefeber, at de hadde minst ett vedvarende symptom etter infeksjon i løpet av en tre måneders oppfølgingsperiode. [5]

Relevans for helsepersonell

Selv om dengue ikke er endemisk i Norge, er det likevel en klinisk relevant diagnose blant reisende som kommer tilbake fra endemiske områder. Infeksjonens utbredelse og sesongmessige svingninger varierer fra land til land, og helsepersonell bør holde seg oppdatert om aktuelle utbrudd og risikomønstre. Pålitelige oppdateringer er tilgjengelige via WHO, ECDC og Folkehelseinstituttet (FHI).