Innsikt i sekundær immunsvikt ved hematologiske maligniteter

Hva er SID?

Sekundær immundefekt (SID) er en ervervet svekkelse i immunrespons som følge av en underliggende tilstand eller behandling.^{1, 2, 3}

Viktige kjennetegn:

Den vanligste formen for SID er redusert antistoffnivå forårsaket av ytre påvirkninger, slik som hematologiske maligniteter (HM) eller behandling av autoimmune sykdommer.⁴

SID forekommer hyppig og er økende³ – det anslås å være rundt 30 ganger vanligere enn primær immunsvikt (PID) – men blir likevel ofte oversett, selv hos pasienter med gjentatte infeksjoner. Dette kan føre til forsinket diagnose og behandling.³

Varigheten av SID avhenger av den underliggende årsaken⁴, og i motsetning til primær immunsvikt kan SID i mange tilfeller være reversibel dersom årsaken behandles eller fjernes.⁵

Dette understreker behovet for bedre oppmerksomhet, systematisk screening og tett oppfølging av pasienter i risikogruppen for å forebygge infeksjonsrelatert sykdom og dødelighet.³

Hematologisk Kreft Og Sekundær Immunsvikt

Les mer

Hypogammaglobulinemi - Utredning Og Behandling, Børre Fevang, OUS Rikshospitalet

Les mer

Hvorfor er pasienter med hematologiske maligniteter i risiko for å utvikle SID?

Opptil fire av fem personer med sykdommer som kronisk lymfatisk leukemi (KLL) eller multippelt myelom (MM) får infeksjoner som følge av sin underliggende sykdom eller kreftbehandling.^6,7

82 % av pasientene opplevde minst én infeksjon i løpet av de 12 månedene før oppstart av IgRT‑behandling i SIGNS‑studien.^*⁶Infeksjoner, som ofte påvirker gjennomføringen av primær kreftbehandling, er assosiert med redusert overlevelse hos pasienter med KLL og MM.^{8, 9, 10}
I en retrospektiv real‑world‑studie førte infeksjoner til seponering av behandling hos 11 % av KLL‑pasientene som ble behandlet med ibrutinib.^†¹¹
Kortere median event‑fri overlevelse (HR 2,23; 95 % CI: 1,27–3,91; p = 0,005), totaloverlevelse (HR 2,15; 95 % CI: 1,08–4,29; p = 0,03) og progressjonsfri overlevelse er rapportert hos KLL‑pasienter som opplevde avbrudd i ibrutinib‑behandling av enhver årsak.^§^{12, 13}
I en metaanalyse opplevde 14 % av MM‑pasientene som fikk lenalidomid en alvorlig infeksjon som førte til dosereduksjon eller seponering av behandlingen.^‖¹⁴
I et retrospektivt studie var totaloverlevelsen signifikant lavere hos MM‑pasienter som fikk infeksjoner av grad ≥3, sammenlignet med pasienter uten slike infeksjoner (17,7 versus 43,8 måneder; p = 0,0176).^¶¹⁰
MM‑pasienter over 75 år hadde en høyere infeksjonsrate enn yngre pasienter.^#¹⁵

Betydningen av tidlig og presis diagnose

Hvordan diagnostiseres SID?

Rask identifisering og behandling av SID kan redusere risikoen for alvorlige og potensielt livstruende infeksjoner, samt forhindre permanent organskade.¹⁶ SID kan vise seg på ulike måter og i varierende alvorlighetsgrad, men kjennetegnes særlig gjennom tilbakevendende infeksjoner.^{1, 17}

Hvorfor er timing viktig?

Timing er viktig, da risikoen for infeksjon er høyest i de første 3–6 månedene av behandling for HM som KLL og MM, og vedvarer gjennom hele sykdomsforløpet.^{18, 19, 20, 21}

Proaktive strategier for håndtering av SID

Behandling og forebygging

En proaktiv tilnærming anbefales for å redusere infeksjonsrisiko og minimere eksponering der det er mulig.²²

Ved HM kan støttende behandlinger, inkludert: profylaktisk vaksinasjon (med ikke-levende vaksiner), antibiotika, og/eller immunglobulinsubstitusjonsterapi (IgRT) vurderes for pasienter med SID.^{3, 22, 23}

Alternativer for immunglobulinbehandling

Intravenøs immunglobulin (IVIG)

IVIG, en plasmaderivert IgG-terapi, gis via intravenøs infusjon vanligvis hver 3.–4. uke.²⁴

Konvensjonell subkutan immunglobulin (cSCIG)

cSCIG gis i mindre, hyppigere doser — typisk ukentlig — via subkutan infusjon. Denne administrasjonsformen gjør det mulig for pasienter å behandle seg selv hjemme.²⁴

Fasilitert subkutan immunglobulin (fSCIG)

fSCIG kombinerer IgG med rekombinant humant hyaluronidase for å muliggjøre større infusjonsvolum og redusert administrasjonsfrekvens, ofte hver 3.–4. uke. Det er utviklet for å gi samme doseringsintervall som IVIG, men med subkutan administrasjon – noe som kan gjøre behandlingen mer gjennomførbar som hjemmebehandling.²⁵

Fotnoter:

*SIGNS (Assessment of immunoglobulins in a long-term non-interventional study) er en prospektiv, observasjonsbaseret undersøkelse (registertype) med fortløpende inklusjon av egnede pasienter.⁶

^†Multicenter, retrospektiv kohorteundersøkelse av CLL-pasienter på ni amerikanske kreftcentre og fra Connect^® CLL Registry (199 amerikanske centre, 80% lokalområder).¹¹

^‡HR ikke offentliggjort.

^§Retrospektiv studie av påfølgende KLL‑pasienter som ble behandlet med ibrutinib utenfor et klinisk studieoppsett ved Mayo Clinic (Rochester, MN) fra 11/2013 til 12/2017.¹²

^‖Meta‑analyse som vurderte den samlede infeksjonsrisikoen hos MM‑pasienter behandlet med lenalidomid. Elleve fase II‑ og III‑studier, med totalt 3 210 deltakere, ble inkludert. Studiene ble identifisert via Embase, PubMed og Cochrane Library, Clinical Trial Registration‑nettstedet samt møteabstracts og digitale presentasjoner fra American Society of Clinical Oncology.¹⁴

^¶Retrospektiv studie av 200 påfølgende TNE NDMM‑pasienter behandlet etter britisk standardbehandling (2009–2018) for å vurdere infeksjonsmorbiditet og ‑mortalitet over en 12‑måneders periode fra diagnosetidspunktet.¹⁰

^#Yngre pasienter er definert som under 75 år.¹⁵

Forkortelser: CI, confidence interval (konfidensinterval); KCLL, kronisk lymfatisk leukemi; cSCIG, conventional subcutaneous immunoglobulin (konvensjonel subkutan immunglobulin); fSCIG, facilitated subcutaneous immunoglobulin therapy(fasilitert subkutan immunglobulin); HIV, humant immundefekt virus; HM, hematological malignancies(hematologiske maligniteter); HR, hazard ratio; IgG, immunglobulin G; IgRT, immunoglobulin replacement therapy(immunglobulinsubstitutsjonsterapi); IVIG, intravenous immunoglobulin (intravenøs immunglobulin); MM, multipel myelom; PID, primary immunodeficiency (primær immunsvikt); SCIG, subcutaneous immunoglobulin (subkutan immunglobulin); SID, secondary immunodeficiency (sekundær immunsvikt).

Referanser

1. Chinen J and Shearer WT. J Allergy Clin Immunol. 2008;121(2): S388–392.
2. Dhalla F and Misbah SA. Curr Opin Allergy Clin Immunol. 2015;15(6):505–513.
3. Patel SY, et al. Front Immunol. 2019; 10:33.
4. Ballow M, et al. Front Immunol. 2022; 13:928062.
5. Bonet CM, et al. Expert Rev Clin Immunol. 2020;16(9 ):911–921.
6. Reiser M, et al. Eur J Haematol. 2017;99:169–177.
7. Nosari A. Mediterr J Hematol Infect Dis 2012;4:e2012070.
8. Crassini KR, et al. Haematologica 2018;103:e329.
9. Bringhen S, et al. Haematologica 2013;98:980–987.
10. Djebbari F, et al. Haematologica 2020; 105:e474–479.
11. Mato AR, et al. Haematologica. 2018;103 (5 ):874-879.
12. Parikh SA, et al. Cancer Med 2020;9:3390–3399.
13. Hardy-Abeloos C, et al. J Hematol Oncol 2020;13:66.
14. Ying L, et al. Oncotarget 2017;8:46593–46600.
15. Rodon P, et al. Eur J Haematol 2001;66:11–17.
16. Srivastava S and Wood P. Clin Med (Lond). 2016;16:571–576.
17. Jolles S, et al. Clin Exp Immunol. 2017;188:333–341.
18. Balmaceda N, et al. BMC Cancer. 2021;21:730.
19. Stephens DM and Byrd JC. Blood. 2019;133:1298–1307.
20. Blimark C, et al. Haematologica. 2015;100(1):107–13.
21. Terpos E, et al. Haematologica. 2015;100:1254–1266.
22. Jolles S, et al. Blood Rev. 2023;58:101020.
23. Giralt S, et al. Clin Lymphoma Myeloma Leuk. 2023;23:719–32.
24. International Patient Organisation for Primary Immunodeficiencies (IPOPI). 2016. Accessed November 2025. https://ipopi.org/immunoglobulin-replacement-therapy-one-size-doesnt-fit-all/.
25. Wasserman, RL, et al. J Clin Immunol. 2016; 36, 571–582.